Utforsk
Interaktive kart over biologisk mangfald i Noreg.
Utforsk biodiversitetskart frå NaturAtlas-prosjekta. Vel eit kartlag i lista for å vise det på kartet. Karta er tilgjengelege som Cloud Optimized GeoTIFF og kan lastast ned enkeltvis eller brukast direkte i GIS-programvare.
Desse tala oppsummerer dataa som ligg til grunn for dei noverande karta for den valde artsgruppa: talet på modellerte artar, mellom anna kor mange som er truga (Norsk raudliste) eller ansvarsartar, og dei individuelle observasjonane og bidragsytande datasetta som står att etter at dei rå postane frå GBIF og andre kjelder er reinsa og kvalitetsfiltrerte. Fullstendige metadata for datasettet finn du i metadatarapporten nedanfor.
Observasjonar per datasett
Datasett er rangerte etter observasjonar etter reinsing — Norwegian Species Observation Service står åleine for størstedelen av postane.
Observasjonar per datasett
Datasett er rangerte etter observasjonar etter reinsing — Norwegian Species Observation Service står åleine for størstedelen av postane.
Observasjonar per datasett
Datasett er rangerte etter observasjonar etter reinsing — Norwegian Species Observation Service står åleine for størstedelen av postane.
Metadatarapport
Fullstendige metadata for dei noverande karta – datakjelder, prosesseringssteg, miljøvariablar og modelloppsett – er dokumenterte i metadatarapporten (PDF, på engelsk), som er publisert saman med datasettet på Zenodo.
Observasjonane hentar vi frå GBIF og andre opne biodiversitetsdatabasar – nasjonale overvakingsprogram, naturhistoriske museumssamlingar og folkeforskingsplattformer som Artsobservasjoner, Observation.org og iNaturalist. Postane vert reinsa, taksonomisk kontrollerte og samanlikna med Norsk raudliste. Dette gjeld no fugl, karplanter og insekt.
Kvar post vert kopla til eit felles sett med miljøvariablar som dekkjer heile Noreg – klima (sommartemperatur og -nedbør), terreng, arealdekke og mål på menneskeleg påverknad som avstand til vegar og busetjingstettleik – alle på same romlege oppløysing.
Fordi observasjonsdataen kjem frå svært ulike kjelder – nokre systematiske, andre tilfeldige – vert artsrikdom rekna ut med ein integrert artsutbreiingsmodell (iSDM), eit bayesiansk romleg modelleringsrammeverk (bygd på R-pakkane PointedSDMs og inlabru) som kombinerer desse datatypane i éin modell per art og samstundes tek omsyn til skeivheita kvar kjelde fører med seg. Dei einskilde artsmodellane vert så sette saman til rikdoms-, skeivheits- og usikkerheitslaga som er viste på Kart-fana.
Ei fullstendig skildring av dataproduksjonen finn du på følgjande lenke.